tirsdag 30. mars 2010

Uffizi-galleriet

I dag var vi i Firenze for å besøke Uffizi-galleriet. Vi stod i kø i ca. tre timer, men det var verdt det. Her er det jo kjente verk av blant annet Raphael, Michelangelo, Botticelli, Leonardo da Vinci, Rubens, Rembrandt og Caravaggio. Stor opplevelse! Når jeg ser malerier foran meg på ekte, er det mye lettere å huske navn og hvem som har malt hvilke malerier.

Jeg tror jeg må si at det aller kjekkeste var å se Venus´ Fødsel, som er et oljemaleri av Sandro Botticelli. Det var mye større enn jeg hadde trodd. Fargene var fantastiske, faktisk litt blassere en jeg trodde, men det var bare fint. Maleriet skildrer hvordan Venus føres i land på øya Kythera på et skjell av vestavinden Zefyros, og ledet av gudinnen Chloris. Pomona møter henne på stranden med en blomsterdekorert mantel. Det er et veldig symbolsk maleri, og man kan trekke inn symbolbruken i nesten alle detaljene på bildet. Det at bildet på en måte er tre deler, gjør at man kan finne flere detaljer og symbol, enn hvis maleriet bare har en del. For å vite mer om dette nydelige maleriet, kan du bare trykke på linken i maleriets navn.

mandag 29. mars 2010

Mito e Bellezza

I dag var familien på et litt stillig museum - nemlig et skjerf-museum. Jeg er veldig glad i skjerf, samler faktisk på det, så dette passet meg fint. Utstillingen het Mito e Bellezza, og bestod av skjerf av merket Hermés, Paris, som er blitt produsert i ca. 200 år. De er veldig kjente, og det finnes mange etterlikninger. En stor del jenter bare i klassen har nok skjerf som er inspirert av Hermés, uten at de vet det. Skjerfene er kvadratiske silkeskjerf, for det meste inspirert av Napoleon. En stor del av dem inneholdet motiver av hester, skip, soldater osv. Typisk er også bårdene som ser ut som tau eller kjetting, og nøklene.






Dette er bare noen få bildeeksempler jeg fant på netter (strømmen på kameraet hadde gått). Det er jo helt utrolig at de har klart å lage en så stor utstilling, bare av noen skjerf. Men gøy var det!

Lucca - Toscana - Italia - Wiiii

Nå er jeg i Lucca i Italia, og tenkte jeg kunne skrive litt og legge ut noen bilder her på bloggen om hva jeg opplever, dag for dag. Selvfølgelig bare om saker som er visuell kultur og samfunnsrettet da, siden dette er en blogg i dette faget.

I går vimset vi for det meste rundt i byen for å bli litt kjent - i tillegg til at vi var på fotballkamp.

Noe av det første som møtte oss var en kirke. Under er det bilde av to ulike vi så. Noe av det første jeg la merke til var alle de vakre søylene. Og vet du hva? Ingen søyler er like!

 
(trykk på bildene for å se søylene bedre og bildene større)

Her er en annen kirke med et nydelig mosaikkmotiv på veggen. Og kirken ved siden av syntes jeg rett og slett bare var stillig. 



Videre var vi på et market, et litt anderledes et. Her var det mye gøy og alternativt! Disse lampene er laget i gamle melkekartonger og blikkbokser, og veskene er laget av bildekk. 






Et hus med en stillig fasade:



Det er gøy å oppleve ny arkitektur og se nye ting!

onsdag 24. mars 2010

Norwegian Wood

Norwegian Wood er et av de største prosjektene til den Europeiske kulturhovedstaten Stavanger 2008. Stavanger er den største trehusbyen i Europa, og er rik på trearkitektur. Norge har en lang tradisjon med å bygge med tre, og tre er et veldig miljøvennlig materiale, så lenge det brukes rett. Dessuten har det også et veldig lavt klimagassutslipp. Norwegian Wood er et prosjekt som er et nasjonalt og internasjonalt utstillingsvindu for moderne og miljøvennlig treakritektur. Norwegian Wood er med på å gjøre arkitekturen i Stavanger til en mer bærekraftig retning.

Et av de store prosjektene under Norwegian Wood var Preikestolen fjellstue. Preikestolen fjellstue ligger ved den gamle preikestolhytta og er Stavanger Turistforenings nyeste, miljøvennlige, betjente hytte. Fjellstuen ble åpnet i november 2008. Hytta ligger ved startpunktet for turveien opp til Preikestolen. Anlegget inneholder blant annet flere overnattingsrom, kafé, resturant og en konferansedel. Hvert år er det ca. 130 000 besøkende. Jeg var der i forrige sommer, og ble meget imponert! At bygget er i tre, gjør at det passer fint inn i omgivelsene. Dette har også vært et fokus i byggeprosessen. Bygget skulle gli inn i landskapet rundt, og dette har påvirket konstruksjon og oppbygning. Preikestolen fjellstue er bygget om med massivtrekonstruksjon med gjennomgående skiver i to etasjer. Ytterveggene og taket er også i massivtre, med utenpåliggene isolasjon og kledning. Treplugger holder trekonstruksjonen sammen. Materialekvaliteten er høy. Overflatene er for det meste ubehandlet, isolasjonen er av resirkulert avispapir og til vindtetting er det brukt trefiberplater. Det er også brukt litt andre materialer, som har hver sin hensikt. Dette kan man lese mer om her, hvor også jeg har funnet det meste av informasjonen. Bygget har universell utforming.

For å se en liten film som viser byggeprosessen av hytta, så trykk her.

Andre prosjekter under Norwegian Wood var blant annet Lanternen, det utendørs amfisenteret i Sandnes,


Egenes Park, en blokk i tre og


Marilunden, 10 eneboliger på Godeset sør for Stavanger.


Ikke alle prosjektene som ble planlagt under Norwegian Wood er realisert ennå. Siriskjær er et eksempel på dette. Bygget er ikke bygget, fordi det er for dyrt.


Jeg synes konseptet til Norwegian Wood var et godt innslag i Kulturåret 2008, siden det satte fokus på miljøvennlig og energisparene arkitektur.


fredag 19. mars 2010

Clair-obscur, Rembrandt og Caravaggio

Rembrandt er regnet som en av de største nederlandske barokkmalerne. Han er særlig berømt for portrettene han har malt, og de over 60 selvportrettene. Rembrandt var bare 26 år da han malte maleriet som skapte han berømmelse som maler. Bildet heter Dr. Tulps anatomitime og ble malt i 1632. I bildet ser vi Dr. Tulp vise hvordan underarmen er bygd opp, og elevene/tilskuerne som følger nøye med. Rembrandt hadde mange elever, og var opptatt av at alle skulle utvikle sitt talent. Rembrandt hadde mange forbilder i Italia, og det var Caravaggio som var hans største forbildet. 

Caravaggio så på kunstnerne som uavhengige yrkesutøvere, at de selv kunne bestemme innholdet i kunst sin. Hans mål var å få frem et realistisk og virkelighetstro uttrykk, i stede for å forskjønne et motiv og gjøre motivene vakrere og mer flatterende. Han brakte noe et nytt inn i maleriet, nemlig en friskhet og en ærlighet som stod i kontrast med de tidligere tradisjonelle italienske maleriene. Han hadde spennende komposisjoner, og han var kjent for det skarpe, litt lyskasterlignende lyssetningen som konsentrerte oppmerksomheten mot motivets viktige innhold. Bildet som viser her, Måltidet i Emmaus, er et eksempel på denne lysbruken. Og det er dette spesielle lyset, som også gjenspeiler seg i Rembrandts malerier, jeg nå skal gå litt innpå.

Caravaggio og Rembrandt er begge kjent for deres beviste bruk av lys og mørke. Clair-obscur er det franske ordet for dette, og betyr lys - mørk. Denne maleteknikken gir en veldig kraftig skyggevirkning slik at motivet kommer godt fram i de sterke kontrastene mellom de mørke og de lyse partiene. I denne teknikken så ”modelleres” formene gjennom overganger fra mørkt til lyst. Denne teknikken var både Rembrandt og Caravaggio mestere til å bruke. Betegnelsen Clair-obscur ble ikke brukt før i 1686, men den første til å benytte seg av denne teknikken var den enestående Leonardo da Vinci. Et av de første maleriene teknikken er brukt på er De hellige tre kongers tilbedelse fra 1481, malt av Leonardo da Vinci.

Her er noen eksempler som viser hvordan Rembrandt bruker teknikken Clair-obscur:

Josef sin drøm, Rembrandt (1645)

Nattevakten, Rembrandt (1712)

Den bortkomne sønn, Rembrandt (1669)

Her er noen eksempler på hvordan Caravaggio brukte maleteknikken Clair-obscur:

Matteus kallelse, Caravaggio (1598-1601)

Paulus omvendelse, Caravaggio (1600-1601)

Amor Victorious, Caravaggio (1602-1603)

Narcissus, Caravaggio (1598)
 

onsdag 17. mars 2010

Byggeskikk i nærmiljøet

Byggeskikk omfatter måten hus er bygget på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand innen et visst område – en region, en nasjon eller en kultur. Norges byggforskningsinstitutt har denne definisjonen av begrepet byggeskikk: ”Byggeskikk betegner det som faktisk bygges, og er uavhengig av kvalitet. Det omfatter bygninger, tekniske anlegg, veier, terrengbehandling og forhold til landskapet og vegetasjonen. Byggeskikken blir til under bestemte materielle og ideologiske forutsetninger. Byggeskikken er et karakteristisk uttrykk for visse tidsperioder og geografiske regioner. Byggeskikken blir til gjennom en tradisjon med utprøvning av forskjellige løsninger og produkter.”

I byggeskikk-oppgaven jeg nå har jobbet med en periode gikk jeg inn på tre bygg fra Sandved/Sandnes-området.  Hva er egentlig dårlig byggeskikk og hva er god? Her kommer jeg til å legge ut et av byggeksemplene.

Amfi Vågen 33 er et kjøpesenter i Sandens sentrum. Det er likevel ikke et vanlig senter. Amfiet holder til i et ganske annerledes bygg, nemlig en gammel fabrikk, tidligere Sandnes ullvarefabrikk og Sandnes Mekk Verksted. Denne delen av senteret er malt i en mørk, rød tone. Materialene det er laget av er teglstein, som har vært et viktig materiale i Sandnes i tidligere tider. Bygningen henger sammen med en mer moderne del (viser ikke på fotoet). Ved ”sammensveisingen” av de to byggene finner man et stort glasstak med grønne ”lister” (som man ser tydelig til høyre i bildet). Dette taket er i stor kontrast med resten av bygget, og skaper spenning. I den gamle fabrikk-delen er ikke de gamle vinduene blitt byttet ut. Vinduene ser fra utsiden ut som de alltid har gjort, helt siden fabrikkens industitid. Nå er det montert nye ruter på innsiden, slik at vinduene er doble. Det meste av industrien har flyttet ut av byen, og blitt erstattet med handel og offenlige bygg og kontorer. Dette har gjort at flere bygg i Sandnes som tidliere har vært industibygg, har godt gjennom en transformasjon.



Det er et spennende bygg, og takvinklene på fabrikkdelen kan gjøre at man assosierer denne delen med en rekke med båthus. Dette passer fint i landskapet, siden bygget ligger ved havnen og sjøen. En av grunnene til taket/takenes form er at det skulle komme lys inn ovenfra. Dessuten passer denne takformen godt til de norske værforholdene, som snø og regn. Siden bygget brukes som et kjøpesenter er det veldige bra at det ligger så sentralt, i nærheten av en bussstasjon, togstasjon og like ved handlegaten Langgaten og Sandnes kulturhus. Det er et stort bygg, og rommer stadig flere og flere butikker. Akkurat nå drives det på med et stort oppusningprosjekt inne i senteret. Jeg håper den fæle blågrønne fargen på ”vindusrammene” blir malt. I mine øyne stjeler denne fargen all oppmerksomheten fra de nydelige murveggene, fordi den er for sterk, og jeg har mer enn en gang irritert meg over det. Bygget har en spennende arkitektur, med mange unike og kreative takvinkler og former. Ca. halve bygningen er lav, fabrikkdelen, mens den andre delen går over flere etasjer. Dette er den moderne delen. Jeg synes det er nydelig at det er laget av mursten. Bygget fører litt av utendørstilen inn, ved å beholde utseende inne på senteret også. Den moderne delen består for det meste av svarte, klare plater. Jeg synes dette er et flott bygg, og liker at sentereieren har brukt det bygget som stod på stedet før, pusset det opp og gjort et godt arbeid med å fremstille ”fabrikken” på en såpass fin måte.

mandag 15. mars 2010

Heddal stavkirke - et kulturminne

En stavkirke er en kirke som er bygget av tre med en bærende stavkonstruksjon av staver som står på liggende sviller eller sylstokker og bærer stavlegjer. Disse leddene danner til sammen rammer som har en utfylling av stående planker eller tiler. Stavkirkene regnes nå som noen av de viktigste representantene for den europeiske middelalderakritektur i tre. I middelalderen var det mellom 1000 - 2000 stavkirker i Norge, nå er det bare 28 igjen. Heddal stavkirke er en av den.

Heddal stavkirke er Norges største stavkrike. Rett og slett et mesterverk, laget av tre, konstruert som en trearmet korskirke. Kirken ligger i Notodden i Telemarke. Heddal stavkirke er bygd tidlig på 1200-tallet, og er nå ca. 800 år gammel. Kirken har vært et samlingssted for kirkegjengere gjennom hele denne perioden. Historien sier at kirken ble bygget av kun fem bønder.

Heddal stavkirke, helt nydelig i snøværet!


Kirketegning, ovenfra.


Kirkens innside.

Her er en liten detalje av utsmykkingen i kirken.

Fra interiøret i kirken finner vi en detalje fra biskopstolen.

Litt mer interiør.

Dør ved nordportalen.

En vegg inni kirken.

Enda en vakker vegg.

Her er et historisk maleri som henger i stavkirken, malt av Johannes Flintoe.

Et litt nærmere bilde av kirken.

Det er mange takvinkler og tårn på kirken.

Kors på taket.

Dragedekor

Mange avanserte utskjæringer.

(trykk på bildene for å se dem i større format)

Nå er kirken i bruk som vanlig menighetskirke.

Her kan du lese sagnet til kirken.

onsdag 10. mars 2010

Gamle Stavanger

Forrige onsdag var klassen på rundtur for å se på arkitekturen i Stavanger. Vi begynte med Domkirken, fortsatte i gågaten og videre til Gamle Stavanger. Gamle Stavanger var det helt nydelig! Det som var så spennende i gågaten var all den flotte arkitekturen som viste seg hvis man løftet blikket litt. Jeg la merke til så mye mer arkitektur nå, enn det jeg tidligere har gjort. Det er spennende å gå i gater for å se på arkitekturen, da er man mye mer oppmerksom og legger merke til flere "skatter".

Domkirken er helt fantastisk! Den er i bygget i middelalderen, og har et gotisk og et romersk uttrykk. 


Dette er i gågaten i Stavanger:






På vei til Gamle Stavanger gikk vi gjennom en park full av statuer, dedikert til Lars Lende. Det var han som reddet Gamle Stavanger fra å bli nedrevet. Takk og lov for det! Gamle Stavanger er jo en av de nydeligste plassene jeg vet. Det er på en måte en helt egen, liten verden. Alt er så nydelig å stille. 









I Gamle Stavanger er det 174 søte, små og hvite hus. De små veiene er brostein, som slynger seg mellom husene. Busker, blomster og hvite benker er helt typisk. Jeg ser for meg at her er det herlig sommeridull! 


Husene stod tett i tett, alle ulike og særegne. 



Syntes dette lille vinduet var utrolig stilig. 



Dette var et av de større husene, med egen hage og flaggstang. 



Vi var også på et raskt besøk på hermetikkfabrikken, og fikk besøke en gammel arbeiderbolig fra 1920-tallet og 1960-tallet. Kjempestilig!