Joan Miró

Joan Miró var en spansk surrealistisk kunstner. Han lagde både billedkunst og skulpturer. Miró var en av de fremste kunstnerene i sin tid. Forrige høstferie var jeg i Barcelona, og da besøkte jeg museumet som Miró er blitt hedret med. Det var veldig spennende og anderledes. Noe av det jeg husker best var en hel vegg med et vevet/strikket "teppe". En annen ting var en spesiell fontene med kvikksølv, tror jeg. Jeg husker også store lerreter, med minimalt med maling. Det jeg likte best av Mirós kunst var maleriene.

Dette maleriet kjøpte vi en plakat av, og jeg liker det kjempegodt!

Surralismen

Surralismen er en kunstretning som oppstod  i 1920-årene, og varte til ca. 1940-årene. Kunstretningen oppstod i Frankrike, og surralisme betyr på fransk overvirkelighet. Kunstnerene hadde ulike inspirasjonskilder, men det som inspirerte mange var blandt annet Freuds teorier om drømmens betydning, og dadaistenes meninger om at kunsten var blitt bundet av tradisjoner. Surralistene hentet frem inspirasjonen til sine kunstverk fra underbevisstheten, drømmer og fantasi.

To veldig kjente surralister var blandt annet maleren Salvador Dalí og den belgiske maleren Magritte. Salvador Dalís malerier fremstilte ofte øde ørkenlandskaper, som han satt sammen med andre ting på en merkelig måte. Et eksempel på malerier som ikke fremstiller objekter på den måten vi kjenner, er f.eks. de myke og slappe klokkene.

Maleren Magritte likte å fremstille hverdagslige ting i de minste detaljer. Han plasserte f.eks. virkelige objekter, sammen med andre fra tidligere i historien, sammen på en ny og spennende måte.

Unni Askeland på "Celebert selskap"

Denne uken skal Unni Askeland være med i TV-programmet "Celebert selskap" på tv3. Programmet starter i kveld kl. 19.30, og jeg gleder meg til å se det!

Unni Askeland

Unni Askeland er en fargerik person med mye humor. Platinablondt hår og knall røde lepper er helt typisk henne. Hun er en norsk billedkunstner, som har skapt mye glede, men og leven innen kunstverden. Askeland er en kvinne med sterke meninger!

Unni Askeland ble født i Bergen i 1961. Nå bor og arbeider hun i Ullensaker. Unni Askeland har fire barn sammen med den amerikanske sangeren Eric Andersen. Nå er hun gift med kunstneren Sverre Bjertnes. Hun utdannet seg ved Kunstskolen i Kabelvåg, og gikk senere på Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi. Nå er Unni Askeland veldig kjent i det norske kunstsamfunnet. Hun går sine egne veier og mener at Norsk kunst er kjedelig, siden det er for mye intellektualisering.

Teknikken hennes er innenfor ekspresjonistisk tradisjon, og da i utgangspunktet nyekspresjonsistisk maleteknikk. Bildene hennes har en klar likhet me popkunst. Hun liker og å blande ulike teknikker, som foto og maling.

Temaene hun har behandlet de senere årene er i stor grad hentet fra rock- og filmkulturen. Prosjektene hennes har hatt en evne til å vekke oppsikt og å provosere.

For et par år siden Askeland skapte skandale ved å stille ut bilder basert på Edvard Munchs malerier. Her refortolket hun Munchs motiver og puttet dem inn i vår samtid. Det er en av de senere tiårenes mest omtalte utstillinger på Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Utstillingen het “Munchadapsjoner”. Hun fikk masse kritikk og lite ros for utstillingen. Selv mener hun at man kan tukle som en vil med klassikerene.

  

 

Unni Askeland mener at det å bruke Munchs bilder til inspirasjon hjelper henne til å skape sitt eget uttrykk. Siden tenårene har hun hatt interesse for Munchs bilder, men da hun var student på akademiet, fikk hun hele tiden høre at hun kom for nær inspirasjonskilden. Siden den gang har hun arbeidet mye innenfor et abstrakt uttrykk, og forbindelsen til Munch har modnet fram til et eget billedspråk. Selv om kilden til hennes "adopsjoner" er åpenbare, er det ingen tvil om at Askeland er en selvstendig kunstner. I sine dypdykk fokuserer Askeland på forholdet mellom mann og kvinne, som ofte er konfliktfylt og dramatisk. Bildene hennes blir inspirert av følelser.

Senere har hun tatt for seg kjente ikoner innenfor rock- og popkulturen hvor det blir lagt vekt på både det forførende og det selvdestruktive. I februar 2006 var Askeland tilbake i "skandalelokalet" i Blomqvist med en malerisk hyllest til punken og en portrettserie av verdensstjerner, norske kjendiser og hennes nærmeste, under tittelen Desire - Destruction. Unni selv kalte den enkle stilen på grensen til trash-art, reklame, popkunst.

Her er et lite filmklipp fra når Unni Askeland var på Grosvold. I klippet forklarer hun blandt annet hvordan hun arbeider når hun lager portretter.

Unni Askeland har og deltatt på flere preformance-prosjekter, bl.a sammen med Lou Reed, og har deltatt på mange kollektivutstillinger og hatt flere seperate utstillinger i Norge og utenlandet. Utstillingen “A lot of Water under the bridge” på Galleri Trafo tar utgangspunkt i motiver fra filmklassikeren ”Casablanca”. På denne utstillingen ble tre store verker med Casablanca-motiver innkjøpt av Nasjonalmuseet.

Askeland har tidligere vist at hun takler blest rundt både seg selv og kunsten sin. Og mens kunstkritikere kan synse og mene, er det uansett en stor anerkjennelse å bli kjøpt opp av Nasjonalmuseet. At det gjør bildene hennes enda mer populere er det ingen tvil om.

Jeg hadde ikke sett noe av Unni Askelands kunst fra før, men hørt navnet så vidt. Dette bilde dere ser under her var det første bildet jeg så av henne. Jeg elsker det! Jeg liker fargene, at hele bildet går i gråtoner, med innslag av primerfargene - blå, rød og gul. Det er også store kontraster mellom det hvite og det svarte. Jeg liker at det er malt på så forskjellige måter. Kvinnen er mye mer naturalistisk en mannen, som er helt stilisert. 

Bildet fanget oppmerksomheten min, og er fortsatt et av favorittene min blant Unni Askelands kunst, sammen med bildene "Friezed - Blondine in the forest". Dette er serigrafi. Disse bildene er moderne, fargerike og lekkert stilisert. 

Personlig mener jeg at Unni Askelands billedkunst er facinerende og spennende. Jeg liker at hun stiliserer og abstrakterer objekter.